Halvveistilhundre

Alternativ plan

IMG_3893

Gepard

Kan dette gå som «trening», tro? Ettersom hytteturen min rett og slett snødde og blåste vekk så la jeg inn en alternativ plan: dyreparken. Jeg sto opp i rimelig tid, spiste frokost og hev meg i bilen. Dyreparken neste. Regnet som så at jeg kunne få en fin dag med å rusle rundt der. Det stemte. Riktignok var det temmelig kjølig (dunjakke ble ofret til fordel for regnjakke), men med en og annen strategisk avstikker inn til fugler og krypdyr så fikk jeg tint meg opp innimellom. Trasket rundt noen timer (joda, jeg gikk meg vill igjen – jeg rakk ikke å finne «Nordisk villmark» før lenge etter at dyrepresentasjonen der var over) og kikket på dyrene som var ute. Jammen kan man tilbakelegge noen skritt i den parken, gitt. Kjenner på meg at jeg må ta en tur senere  en gang når det er blitt litt mer varme i lufta, og kanskje ta meg tid til å overnatte. Som

IMG_3889

Menneskets nære slektning. Har en mistanke om at han sitter og lurer på hva alle de rare dyra gjør bak nettingen…

det ble i dag så gikk jo forholdsvis mye tid med til kjøring, og i og med at det begynte å bli  temmelig kaldt etterhvert så gav jeg meg litt før jeg egentlig hadde  lyst. Trøsten var at jeg kom meg inn i bilen akkurat i det regnet kom, -inntil da hadde jeg faktisk berget uten en dråpe. Konklusjon: jeg kunne heller brukt dunjakke…

Vel, uansett, en fin dag og en grei «trøst» når været satte en stopper for den opprinnelig planlagte hytteturen.

Nei, bare nei…

Det var den turen… Riktignok skal det løye utover kvelden, men det der ser for rufsete og

Skjermbilde 2017-04-15 kl. 06.57.48

Avlyst!!!

utrivelig ut. Jeg forlanger ikke akkurat strålende sol for å dra på tur, men etter sommerens turing med regn, sludd og kuling så vet jeg av førstehånds erfaring at det der er en kald fornøyelse. Vel, kuling, minusgrader og snø har jeg ikke prøvd på tur da, men jeg tror ikke det er så mye bedre enn 5 pluss, frisk bris og regn – og det var jammen friskt nok.

Jeg blir hjemme!

Hadde det nå vært litt nærmere enn 25 mil så hadde jeg kanskje tatt turen og sett om det ikke ble bedre utover dagen, men når turinga innebærer såpass mye bilkjøring først så frister det lite dersom jeg må gjøre vendereis.

Litt intensiv googling viste meg også at den veien inn til parkeringen er akkurat så smal som veibeskrivelsen sier. Akkurat det er greit nok på barmark, men min bil er ikke spesielt god på vinterføre så jeg har ikke lyst til å kjøre på ubrøytet smal vei hjem igjen om det legger ned mer snø enn forventet. Nope.

Nye planer må legges.

 

Være(t) eller ikke være(t)?

Mine forsetter om å bli mer sporty får stadig nye skudd for baugen. Jeg hadde planlagt tur til DNT hytte i morgen og har til og med bestilt plass, men nå ser altså værmeldingen for området noe tvilsom ut. Gamle lesere vil huske at jeg ikke hadde veldig hell med meg på værfronten sist sommer heller. Det var regn og kuling og sludd og fyttigrøss på tre av fire turer.

Nå «truer» altså frisk bris og uspesifiserte snømengder.

Vel, jeg har ingen planer om å bli den påsketuristen som må hentes ned av Røde Kors, men på den annen side så har jeg ikke lyst til å gi opp i utgangspunktet heller. Som kjent er ikke værmeldingene alltid like eksakte og selv værvarslet oppgir at nedbørsmengde er  høyst usikker.

Så der sitter jeg da og aaaaaaaner ikke om det blir tur eller ei. Dermed må planen justeres. Sekk pakkes, og jeg legger i vei i morgen som planlagt, så får jeg ta den endelige bestemmelsen når jeg kommer til parkeringsplassen og skal begynne å gå. Ser det for umulig ut så får jeg rett og slett bare forholde meg til fjellvettreglene og gjøre vendereis, men det er litt ekstra irriterende ettersom jeg har planlagt en tur til den aktuelle hytta en gang før og også den gang måtte jeg avbryte – riktignok ikke på grunn av været den gang.

Så morgendagen blir rett og slett litt spennende. Kommer jeg meg på tur, eller må jeg deise inn på et eller annet hotell underveis med uforrettet sak. Kan bli litt langt å kjøre begge veier på en dag så om jeg ombestemmer meg så kan det bli en ad hoc overnatting på returen om jeg må gi opp turingen.

Det går nok over

Historien om «såre muskler» fortsetter. Som før nevnt sliter jeg med å tro på forklaringen «overtrent» selv om jeg med stor fornøyelse fleiper med den. Og jeg finner ikke noe annet heller som passer.

På trening for et par uker siden slo jeg kloa i stedets fysioterapeut: «Du, nå har jeg googlet og googlet, men blir ikke klokere, så nå må jeg spørre orakelet.»

Jeg la fram problemstillingen. «Orakelet» kikket på meg litt og så kom det: «Hmmm, hvor gammel er du? Du skulle ikke tilfeldigvis være kommet i overgangsalderen, vel?»

Jo, tilfeldigvis er jeg det. Hetetokter kommer og går og har gjort det siden rett før jul, så det er jeg temmelig sikker på. *koker litt i skrivende stund* Jeg nikket bekreftende.

«Da kan det være du har forklaringen der. Flere av mine venninner på samme alder har fortalt om liknende ting. Trøsten er at det går over for de aller fleste når bare kroppen får tilpasset seg.»

Jeg takket pent og trakk et lettelsens sukk. Hvor lite jeg enn liker det så er det bedre å tenke at det nok går over etterhvert enn at jeg faktisk trener for mye for min aldrende skrott. Hey, man skal jo trene i alderdommen, ikke sant? Kan jo ikke risikere lårhalsbrudd før fylte 60 liksom?

Optimismen råder, enn så lenge. Spørsmålet er bare når det i så fall går over. Jeg har vært sår i musklene siden januar omtrent så jeg er i tvil om det kommer seg til første planlagte løp i mai. Planen var jo å gå for en halvmaraton siden det gikk såpass greit i fjor, men nå tror jeg rett og slett det vil bli i overkant slitsomt for beina så det blir vel mila i år igjen. Jaja, da har jeg et mål til neste år også. Hvis dette her går over så forsto jeg det slik at tidsskalaen mer var «måneder» enn «år» så om et års tid må jeg være good to go. Eller i mitt tilfelle «good to run».

Jepp, det går nok over – en gang.

Førstehjelp

Google er din venn – og min. Iallfall så lenge det ikke dreier seg om sykdommer, for da tar den mer livet av meg. Jeg lar meg nemlig påvirke til å «få» alle sykdommer fra A til Å hvis jeg drister meg til å lese for mye.

Men i går googlet jeg altså før jeg dro på trening. Søkeordene var «såre muskler». Det ble mye uaktuelt, kan man trygt si. Det kan f.eks. godt være jeg har fibromyalgi eller noe sånt. Gudene skal vite det er nok ømme triggerpunkter rundt om på skrotten her. I så fall er det sikkert best jeg ikke vet om det. Men – midt mellom alle de potensielt kronsike lidelsene som kan gjøre vondt så fant jeg altså en artikkel om massasje. Massasje etter trening reduserer stølhet etterpå.

Den var verdt å prøve, syntes jeg. Nå er jeg ikke så heldig at jeg har massør i heimen, men jeg har elektrisk massasjepute. Etter trening (yay, jeg klarte å økte vekten på knebøy litt) så bar det hjem til sofaen – og puta. Jeg startet med legger og jobbet meg gradvis oppover til nakken. Sistnevnte er ikke helt enkel å få tak på med den puta, men jeg gjorde mitt beste.

Jaggu kjennes det ut til å ha virket. Til tross for en ganske god treningsøkt i går så er jeg vesentlig mindre sår i muskulaturen i dag. Litt støl her og der er jeg jo, men det er da også meningen, så det kan faktisk se ut som trikset har virket. Jeg kommer definitivt til å prøve det flere ganger.

Overtrent? Jeg?

Jeg skjønner det ikke er mulig rent fysiologisk. Jeg trener ikke sååå tungt eller langt eller noe som helst. Ikke trener jeg så ofte heller. Medmindre noe kommer i veien blir det riktignok 4 ganger i uka, men det betyr også 3 restitusjonsdager, hvilket burde være evig nok ut fra intensitet og lengde (eller mangel på sådan) på øktene.

Likevel skrangler kroppen. Et kne knirker, en ankel hangler og skuldrene er ganske gode på å protestere de også. I tillegg kjennes muskulaturen i beina «sår». Det er ikke egentlig gangsperre, men det er enda mindre «skadevondt»- det bare murrer. Hele greia er merkelig og jeg får det ikke til å henge sammen med noen som helst logikk om hvordan kroppen burde oppføre seg.

Etter 3 år med trim og trening og fysisk aktivitet burde jeg virkelig tåle såpass. Men fakta gjenstår, jeg skrangler. Så jeg er altså blitt enig med meg selv om å prøve å «avskrangle» meg de neste 3 ukene- jeg går ned til 3 økter pr. uke og ser om det bedrer seg. Får heller ta sikte på en gåtur eller noe slikt den 4. dagen. Bedrer det seg ikke, så vet jeg i det minste at det ikke har sammenheng med trening og at det bare generelt er skranglete skrott det dreier seg om . Bedrer det seg, så sliter jeg litt, for jeg vil jo gjerne fortsette med den frekvensen jeg har innarbeidet. En gang i uka med hhv. løping eller styrke blir liksom litt i minste laget synes jeg.

Vel, neste helg får jeg flying start på 3-treningsregimet ettersom jeg er bortreist i helga så de to helgetreningene utgår. Så får vi se hvordan det føles etter det. For et par uker siden så tok jeg meg jo en fridag midt i uka og det hadde bra effekt virket det som, for det var mye mer sprett i meg da jeg kom tilbake på trening i helga.

På den annen side håper jeg altså det ikke er løsningen, sånn egentlig. Har ikke lyst til å trappe ned nå når jeg er i anstendig form.

Bokstaven K

For tiden har jeg et anstrengt forhold til bokstaven «K». Det har med ett slått meg at den finnes både i «kg» og i «kcal». Som ikke det er nok så omtales den også som «kilo» i det fonetiske alfabetet. Takk skal du f…meg ha, sier jeg bare.

Saken er nemlig at jeg sliter med å få vekk de 5 kiloene  som klistret seg på sidebeina i fjor sommer og som syntes å formere seg en smule i jula. Av en eller annen grunn har de altså ikke villet av til tross for kaloritelling og trim utover høsten og våren. Ikke før nå sist søndag! Da hadde mirakuløst nok et av de forhatte kiloene fjernet seg fra mitt legeme. Det var på tide. Jeg satser optimistisk på at det ikke er vannvekt og at noen få realkalorier er forsvunnet.

Jeg har lenge vært klar over at jeg antakelig må fortsette å telle kalorier resten av livet. Stort sett går det bra, men enkelte dager -som i dag- blir jeg inderlig og ettertrykkelig lei. Her kommer man hjem fra jobb og må ha mat og så sitter man pokker meg og har skyldfølelse fordi man langer innpå en hel minibaguette. Grov sådan. Enda hadde det nok vært plass til et par – tre brødskiver ettersom dagens middag, inntatt i kantina på jobb, var torsk.

Men det går altså ikke, for kaloritellingen tillater det ikke. Det ble med den ene baguetten, 2 skiver ost (råflott) og litt lettsyltetøy. Jippi, liksom…

Vel, takket være torsken viste det seg å være plass til et beger yoghurt nå i kveldstimene også, men tanken på å fortsette telleregimet i de neste 36,7 år (jeg forutsetter her at jeg når alminnelig gjennomsnittsalder for kvinner før jeg tar kvelden permanent) eller så får meg ikke til å slå stiften av pur glede akkurat.

Kort sagt:Pokkers kg, kalorier og kaloritelling. Sånn er det med den saken!

Ferie planlegges

icelandic_horse_2011-05-28

En slektning av feriens fremkomstmiddel? (Bilde: Wikimedia Commons)

Så har man da tauet inn ferien. Jeg skal på tur i sommer. Til fjells. Med hest. Det vil vel strengt tatt si at hesten skal til fjells med meg, ikke omvendt…

Vel, uansett, bekreftelse på bestilling kom i går og depositum er betalt, så nå er det bare å gruglede seg. «Grue» delen går mest på at jeg mistenker 3 dager til hest når man ikke er vant til denslags kan medføre visse…ømme legemsdeler. Det viste seg for  øvrig at jeg var lur som bestilte så tidlig, selv om jeg har aversjoner mot planlegging,  for den turen jeg helst ville ha tidsmessig var fulltegnet allerede. Får håpe jobben sier seg enig i mitt valg av ferietidspunkt, men de pleier ikke være vanskelige så jeg skal ha ekstrem uflaks for at det blir innsigelser denne gangen. Bank i bordet – flaks og meg er generelt sett inkompatible enheter.

«Glede seg» delen leder heldigvis (ellers hadde det vært dårlig ferievalg) og jeg ser fram til å se fjellet fra hesteryggen, selv om det med min flaks hva værguder angår formodentlig blir ridetur i gummistøvler og oljehyr. Lurer på hvordan det ser ut med sydvest på ridehjelmen???

Men jeg  er effektiv. Jeg har prøvd meg  på påskeferieplanlegging også. Det blir riktignok

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Påskeferiehytta «mi», dvs. en av dem er. Bilde: turanbefalinger.com

kort feriering, men jeg skal altså prøve meg på tur da også – om enn på apostlenes hester ved den anledning. I fjor høst hadde jeg planer om å gå til DNT hytta «Nye Skåpet», men av forskjellige grunner så måtte jeg avlyse. I helga sjekket jeg med turistforeningen når man kan tenke på å dra dit på vårparten og fikk beskjed om at fra april var det rimelig greit å ta seg fram dit. Som kjent er påsken ganske sen i år så konklusjonen var grei: jeg snører min sekk og inntar skåpet.

Ser fram til den turen også – hvis jeg bare finner fram. Jeg skal naturligvis ha med både GPS og kart og kompass, men jeg har en lei evne til å rote med veien uansett hvor jeg er. Heldigvis klarer jeg alltid å rote meg tilbake igjen om jeg ikke finner fram dit jeg skulle, så dette kan fort bli skikkelig blåtur. Men jeg satser på god stimerking og at kompasset og jeg fikser resten.

Helt i tåka

img_3833

Topptur! Men det ser aldeles ikke slik ut på DNT sine sider…

Siden det pøsregnet i går så utgikk lørdagens joggetur fra programmet. Det ble styrketrening i stedet. Den ekstra hviledagen jeg la inn i forrige uke da alt i kroppen knirket (begge skuldrene, et kne og en ankel) hadde åpenbart gjort underverker for jeg klarte samtlige «stangøvelser» og fikk til og med lagt på litt vekt på frivendingen.

Dermed sto jogging teoretisk sett på programmet i dag, for da var det i det minste blitt oppholdsvær. Problemet er bare at beina mine ikke liker jogging dagen etter en styrkeøkt. Dermed la jeg alternativ plan: Topptur.

Det er en topp her i distriktet som jeg mange ganger har tenkt på å gå til, men jeg har aldri kommet så langt. I dag aktet jeg å endre på det. Værgudene ville det litt annerledes. Hva ER det med meg og turer og vær. I fjor sommer holdt jeg på å regne  vekk på Hardangervidda, og nå skulle jeg altså på tåketopptur? Som alle vet er tåke i fjellet ikke noe særlig, så jeg ventet til det hadde lettet en god del før jeg satte avgårde, selv om vi ikke akkurat snakker høyfjell her. Tanken var god, resultatet heller labert for straks tåka la merke til at jeg la på tur så senket den seg igjen. Det viste seg imidlertid at deler av ruta

img_3831

Her er det sikkert pent – dersom man ser noe som helst. 

gikk langs grusvei, og stien var svært godt merket så jeg tok sjansen på å gå til tross for tåka ettersom jeg hele tiden hadde sikt et par merkestaver framover. Så jeg kom meg da til topps etterhvert uten å tulle meg vekk, hvilket må være noe i retning ny personlig rekord. Som regel klarer jeg jo å rote til et eller annet underveis.

Vel oppe på toppen fikk jeg også tatt dagens formiddagskaffe, som vel var blitt nesten ettermiddagskaffe før jeg var oppe.

Helt greit med en liten rast, men jeg lurer fremdeles på hvordan utsikten der EGENTLIG er? Kaffe ble inntatt og en medbragt Atkinsbar ditto (fyttikatta så seige de barene er) og så…kom regnet.

img_3838

Kaffe må til uansett vær og føreforhold.

Jeg skulle tydeligvis ikke spares for noe som helst på denne turen, men værgudene hadde forregnet seg litt for den vatterte jakken jeg brukte er faktisk forholdsvis vannavstøtende så den eneste fuktigheten kom i grunnen pga. at jeg svettet på tur opp. Hah! 1-0 til meg på den.

Nedturen gikk på rekordtid og jeg klarte jammen holde meg på beina hele veien også. Akkurat det er jeg ikke lite stolt av i grunnen for stien var både våt og sleip og gjørmete – muligens i omvendt rekkefølge.

Alt i alt en vellykket trimtur, til tross for umedgjørlige værguder, men jeg kjenner på meg at det må bli en tur til dit opp – fortrinnsvis på en klar høstdag.

 

Maratonshopping

b139w-r_250547017_graa_1

Tigths nr. 1. Rimelig viltert mønster.

Mer eller mindre bokstavelig talt faktisk. Etter 4 år med rimelig jevnlig bruk begynner favorittightsene å bli litt saggete både her og der. Ikke bare litt, faktisk. Og løpejakken har mytteritendenser. Dvs.  jakken fungerer fint, men glidelåsen er rett og slett en anelse humørsyk. Det har vært tider jeg har lurt på om jeg må klippe meg ut av jakken etter en løpetur.

b139w-r_250544017_blaa_1

Tights nr. 2. Samme modell som nr. 1, men i svært frisk farge…jakken etter en løpetur. 

Altså har jeg vært i modus «fornyelse». I går skred jeg til verket med målbestemt mine. Det ble handling av 2 stk. tights og 1 ny løpejakke. Dessuten så jeg en shorts på salg, så den fikk også være med i handlekurven. Jakkekjøpet ble forresten en interessant affære. Den første jakken jeg fant som passet godt hadde akkurat samme mønster som tights nr. 1. Ikke noe galt med mønsteret som sådan (hey, jeg kjøpte det jo, ikke sant…?) men med samme livlige mønster på både jakke og tights så må jeg innrømme det ble en anelse intenst.

Jeg skal tross alt ikke sende forbipasserende bilister rett ut i grøfta med kvalme, pga. de ser en lett dissende og nå også boblende meg jogge langs veien. Litt hensyn får man ta til sine medtrafikanter.

a124w_250552016_graa_1

Den endelige jakkeløsningen.

Dermed ble det litt fintenking før jeg landet på rett jakke. Boblemønster var definitivt ute av planen. Rosa jakke er ikke helt meg – selv om jeg faktisk har en allerede (kjøpt på salg). Det ble jakken med «røykmønster» . Den er det såpass mye svart på at den er noenlunde nøytral, og de grå tonene i «røyken» går greit nok sammen med «boblene» i tightsen.

Både jakke og tights ble behørig prøvd i dag og tightsen var like god som da jeg prøvde den på, og jakken var faktisk bedre å løpe i enn det jeg trodde den kom til å være. Full klaff, altså.

Som om ikke det var nok, så la jeg veien innom IKEA og kjøpte med meg gulvteppe på vei hjem. Jeg har «bare» bodd her i 15 år eller så, men gulvteppe har enda ikke kommet inn i mitt hus. Litt treg? Jeg? Vel, uansett, gjennom vinteren så har tanken innimellom slått meg at det ville vært litt lunere med et teppe på gulvet. Ikke at jeg har det kaldt, men likevel – gulvet kan være litt kjølig på vinters tid.

Så… jeg tror «maratonshopping» dekker gårsdagens akiviteter rimelig bra.